Sår som ikke vil gro: Kan PBM være en del av løsningen?

Denne bloggen er inspirert av min deltakelse på NIFS-kongressen i Trondheim sist uke, hvor sårbehandling i den eldre befolkningen var tema gjennom to intense dager. Jeg reiste hjem med en brennende følelse som ikke slipper taket: I 2026 ser vi fortsatt et overraskende stort omfang av sår som bruker lang tid på å gro – både hos unge og eldre.

Det handler ikke bare om hud. Sår handler om biologi, kapasitet og miljøet cellene skal reparere i. Og nettopp derfor er det naturlig å stille spørsmålet:

Kan PBM (photobiomodulation) – lys i rødt og nær-infrarødt spekter – være en del av løsningen for å støtte sårtilheling?

Sårtilheling er mer enn en overflateprosess

Når vi ser et sår, ser vi “toppen av isfjellet”. Under overflaten pågår et komplekst samarbeid mellom celler, signalstoffer, blodforsyning, immunsystem og vevs strukturer. Kroppen skal:

• rydde opp (kontrollere bakterier og betennelse)

• bygge opp (lage nytt vev og nye strukturer)

• stabilisere (gjenopprette barriere, styrke og funksjon)

Og alt dette krever noe helt grunnleggende: energi.

Når vi snakker om sår, snakker vi egentlig om cellenes kapasitet

En levende celle er ikke en passiv byggestein. Den er et aktivt system i konstant bevegelse:

• elektroner som flyter i mønstre

• mitokondrier som produserer energi (ATP)

• cellemembraner som opprettholder spenning, balanse og signaler

For at reparasjon skal skje effektivt, må cellen ha både drivstoff og “orden” i signalene sine. Når kroppen er belastet – av alder, sykdom, dårlig sirkulasjon, inflammasjon, metabolsk stress eller langvarig trykk/irritasjon – ser vi ofte at cellenes kapasitet faller.

I praksis kan det bety:

• tregere celledeling og vevsbygging

• svakere mikrosirkulasjon og oksygentilførsel

• mer “støy” i signalene som styrer reparasjon

• større risiko for at sår blir langvarige eller kroniske
  

Hvorfor “å behandle” ikke alltid betyr “å reparere”

I sårbehandling gjør man mye riktig – og mye er helt nødvendig: rengjøring, avlastning, riktig bandasje, kontroll av infeksjon, inflammasjonsstyring, vurdering av ernæring og underliggende sykdommer.

Men det er en viktig forskjell på:

• å dempe det som forstyrrer, og

• å styrke det som bygger opp

Et sår kan være stabilisert på overflaten, samtidig som vevet under fortsatt går på “lavt batteri”: lite energi, lite oksygen, lav sirkulasjon og en reparasjonsprosess som aldri helt får momentum.

Det er her mange begynner å lete etter tiltak som kan støtte selve reparasjonskapasiteten – ikke bare symptomkontroll.

Hva er PBM – og hvorfor nettopp rødt og nær-infrarødt lys?

PBM (photobiomodulation) er bruk av lys for å påvirke biologiske prosesser i celler og vev. I sår- og vevssammenheng er det særlig rødt lys (ca. 620–700 nm) og nær-infrarødt lys (ca. 700–1000 nm) som omtales, fordi disse bølgelengdene kan absorberes av intracellulære fotoakseptorer.

Blant de mest kjente mekanismene er knyttet til mitokondrienes energisystem. Når cellen absorberer lys, kan det støtte prosesser som:

• mer effektiv elektrontransport i mitokondriene

• økt ATP-produksjon (cellens energivaluta)

• regulering av reaktive oksygenforbindelser (ROS)

• forbedret signalering som støtter reparasjonsprosesser

Dette er viktig: PBM handler ikke om å “tvinge” kroppen til å reparere. Det handler om å skape bedre forutsetninger – ved å støtte energi og signalmiljø i vevet.

Livskraft på cellenivå: drivkraften bak tilheling

Jeg liker å bruke ordet livskraft i denne sammenhengen, fordi det beskriver det sårtilheling ofte trenger mer av.

I biologisk språk kan livskraft oversettes til:

energitilgjengelighet + tydelig signalering + evne til regulering og reparasjon.

Når cellene får bedre energigrunnlag, kan det bli lettere å:

• støtte mikrosirkulasjon og oksygentilførsel

• bygge nytt vev mer effektivt

• redusere “støy” i signalene som holder kroppen i en overaktiv stressrespons

• skape et vevsmiljø der tilheling faktisk kan komme videre

Og dette var en av de store refleksjonene jeg tok med meg fra NIFS: Sår som ikke vil gro, er ofte et tegn på at kroppen ikke bare trenger “mer behandling” – men bedre betingelser for reparasjon.

Heling uten energi er som å reparere en by i mørket

Tenk på kroppen som en by. Du kan ha gode rutiner, riktig utstyr og dyktige fagfolk. Men hvis strømmen er borte, skjer det lite. Reparasjon krever energi. Transport krever energi. Koordinering krever energi.

Derfor er det meningsfullt å stille spørsmålet:

Hva om en del av utfordringen ved sår som ikke vil gro, handler om at vevet går på lavt batteri – og at PBM kan bidra til å støtte “strømmen” i systemet?

PBM som et supplement – ikke en erstatning

PBM erstatter ikke medisinske vurderinger eller etablert sårbehandling. Men det kan være et relevant supplement når målet er å støtte cellenes energiprosesser og vevets reparasjonskapasitet – spesielt i situasjoner der tilhelingen går tregt.

Og kanskje er det nettopp dette vi trenger mer fokus på fremover:Ikke bare hva vi legger på såret, men hva vi gjør for å støtte vevet under.

Et viktig perspektiv fra praksis: Anne Ellen Staib

Et av de mest verdifulle innspillene jeg tar med meg videre, kommer fra Anne Ellen Staib, sårsykepleier i hjemmetjenesten i Asker. Hun brenner for å kunne tilby Photizo SkinCare til både profesjonelle og brukere – slik at man på en enkel måte kan støtte både selve såret og det omkringliggende vevet i reparasjonsprosessen.

"Det handler om tilgjengelighet og praktisk gjennomførbarhet: at løsningen kan brukes der pasienten faktisk er – og at den kan integreres i hverdagen uten å gjøre ting mer komplisert.

Og dette samsvarer også med min egen erfaring: Jeg har sett mange gode eksempler på tydelig forbedring når jeg bruker Photizo SkinCare på kroniske sår – nettopp fordi PBM kan bidra til å støtte cellenes energi grunnlag og vevets evne til å reparere" sier Anne.

Avslutning

Store utfordringer, men det finnes kanskje løsninger

NIFS-kongressen i Trondheim minnet meg om hvor stort sårfeltet er – og hvor mye det påvirker mennesker i alle aldre. Samtidig gjorde det én ting veldig klart: Tilheling handler ikke bare om overflate og prosedyrer, men om energi, sirkulasjon, signalmiljø – og cellenes livskraft.

Så ja: PBM kan absolutt være en del av løsningen – når det brukes med forståelse, riktig rammeverk og som støtte til det kroppen allerede prøver å gjøre:

å reparere. Les mer på vår faglig rapport og de 15 studier som ligger til grund for våre observasjoner, samt våre over 30 års kliniske erfaringer

Last ned rapport